Kunstneren i fokus

Født som Asger Oluf Jørgensen ser kunstneren dagens lys i 1914. Asger Jorn vokser opp i Silkeborg dit hans mor flytter med samtlige seks barn, etter at Jorns far gikk bort altfor tidlig i en ulykke. Asger Jorn tar steget inn i voksenlivet ved å utdanne seg som lærer. Senere læres han opp av kunstneren Martin Kaalund Jørgensen. Det er nemlig når han står modell for flere av Jørgensens oljemalerier under studietiden at interessen for maling utvikles hos Jorn. Etter en stund forlater imidlertid Jorn sin lærer, fordi han ikke deler dennes syn på kunsten og slutter seg til en gruppe av unge skandinaviske kunstnere.

I 1936 setter Asger Jorn seg på motorsykkelen sin og legger ut på veien til Paris. Vel framme søker han om å få studere under den franske billedkunstneren Fernand Léger. Det sies at formålet med reisen var å lære hos Wassily Kadinsky, men da kunstneren hadde vanskeligheter med å selge bildene sine i denne perioden, velger Asger Jorn heller å skrive seg inn hos Léger. Det er i denne perioden hos Léger at Jorn skifter retning fra figurativ kunst og tar steget over til den abstrakte kunsten. Etter ca. to år i Paris vender Jorn tilbake til Danmark og begynner å studere på Det Kongelige Danske Kunstakademi i København.

COBRA og den Situasjonistiske Internasjonale

Året er 1948, på Café Notre Dame i Paris sitter Asger Jorn, forfattaren Christian Dotremont og kunstneren Constant. Der og da ble gruppen COBRA grunnlagt. Navnet er en sammenslåing av de første bokstavene på kunstnernes hjemsteder: København (Copenhagen), Brussel (Brussels) og Amsterdam. Formålet med Cobra var å ”frigjøre kunsten fra den vestlige kulturens normer og stilretninger”. Man oppmuntrer til å male spontant og inspirasjon hentes fra tegninger av barn, eventyr, mytologi og primitiv kunst. I 1951 blir Cobra oppløst etter en felles beslutning, da hadde flere andre kunstnere sluttet seg til, flere av dem har oppnådd stor internasjonal suksess. I dag lever fortsatt gruppens ideer i samtidskunstens uttrykk.

Helt fra sine unge år har Asger Jorn vært politisk interessert, en stund er han også medlem i Danmarks Kommunistiske Parti. Interessen for politikk fortsetter gjennom hele Asger Jorns liv, og sammen med forfatteren og regissøren Guy Debord oppretter han i 1957 den politisk/kunstneriske bevegelsen den Situasjonistiske Internationale. I folkemunne også kalt Situasjonistene. Bevegelsen står for en radikal liberal venstreorientert kritikk av samfunnet, med mål om å forandre folkets måte å se på kunst, forfatterskap og livet generelt. Situasjonistene vil bli regnet som en viktig påvirkning for 60-tallets venstrebølge. Asger Jorn selv forlater Situasjonistene allerede i 1961, men fortsetter å støtte bevegelsens grunntanke gjennom hele livet.

Asger Jorns internasjonale berømmelse kommer når hans bilde Brev til min sønn, stilles ut på Verdensutstillingen i Bryssel i 1958. Men et av hans i dag kanskje mest kjente verk kommer noen år senere. Kunstverket Stalingrad betraktes i dag som et av Danmarks største mesterverk. Med maleriet vil Asger Jorn vise krigens meningsløshet og vise krig som det det egentlig er: En tragedie helt uten heltemot. Bildet sies å være inspirert av historier fortalt av Jorns venn Umberto Gambetta, som hadde sloss for Italien i Slaget ved Stalingrad og deretter sittet flere år i russisk fangeleir. Verket hadde noen år andre eiere, men i 1966 kjøper Asger Jorn tilbake Stalingrad og henger maleriet på Silkeborg Kunstmuseum.

Asger Jorn fortsetter å holde sin hjemby Silkeborg tett ved brystet. Det er blant annet hit han kommer i 1952 når han blir rammet av tuberkulose. Her ligger også Silkeborg Kunstmuseum der Asger Jorn i løpet av årene 1953 til 1973 donerer og bidrar til over 5.500 kunstverk. Museet har i dag ikke bare Asger Jorns egne verk, men samlingen består også av flere verk fra da virksomme COBRA-medlemmer samt andre kunstnere som har inspirert Jorn, blant annet hans egen lærer Fernand Léger. I 2010 skifter museet til og med navn til Museum Jorn.

Keramikkunst, Guggenheim og de senere årene

Tiden tilbake i Danmark blir imidlertid kort og allerede i 1953 forlater han landet for Europa. Jorn tilbringer en tid i Albisola i Italia, der han bruker mye av tiden med keramikkunst. Paris blir også et kjært gjensyn for Jorn de senere årene i livet.

Den siste tiden av sitt liv tilbringer Asger Jorn i Århus der han dør i 1973. Da har han i løpet av livet skapt og produsert over 2500 malerier, litografier skulpturer, med mer. Han har også rukket å takke nei til Guggenheim-prisen i et veldig direkte telegram til Guggenheim-fondets leder Harry F. Guggenheim.

Han har også laget fasademalerier, det finnes blant annet ni store veggmalerier av Jorn i Havanna, og barnehager har blitt utsmykket med Asger Jorns kunst.

Det finnes mye om Asger Jorn som man vil formidle videre, for eksempel var han den første til å oversette Franz Kafka til dansk, han skrev også flere tekster og essayer i løpet av livet, reiste til Norge for å samle fotografier og illustrasjoner med mål om å skape en samling av nordisk kunst i bokform.

Ja, til tross for den store suksessen i både hjemlandet og internasjonalt holdt Asger Jorn seg alltid tro mot seg selv. Kanskje det er derfor vi regner ham som en av vår tids fremste og mest innflytelsesrike kunstnere. I løpet av livet har Asger Jorn ikke bare vært en lysende stjerne gjennom kunsten, men også gjennom sin politiske interesse. Han har etterlatt seg en arv av innovasjon og opprørskhet for kommende generasjoner.