Kreatima besøker: Utstillingen Apokalyps på Göteborg konstmuseum

Å skildre dommedag, ødeleggelse og livet etter døden er et tilbakevendende tema i både kunstverdenen og kunsthistorien. Det dramatiske fascinerer og forbløffer, og kan også tolkes på uendelig mange måter. Noen fyller verkene sine med mer bokstavelige ting som vulkanutbrudd, krigføring og grusom, plutselig død. Andre velger en mer subtil versjon, hvor det tar tid før betrakteren forstår at de har blitt plassert på kanten av stupet.

Utstillingen Apokalyps. Från yttersta domen till klimathot belyser hvor relevant temaet er nå så vel som da. I den store og lånte samlingen gjenoppleves 500 år med katastrofekunst. Her beveger vi oss blant annet fra de bibelske dommedagstankene til romantikkens voldsutbrudd, og går deretter videre til dagens uro om smeltende isbreer og futuristiske trusler som en KI-dominert verden. Undergangen ser ut til å ha pirket i folks sinn gjennom tidene – å skildre dommedag ser (dessverre) aldri ut til å gå av moten.

Blant verkene finner vi et mangfold av forskjellige teknikker og medier; maleri, grafikk, video og lydkunst. Det alle verkene har til felles er at de fokuserer på forholdet mellom mennesker, verden rundt dem og fremtiden. Det trenger imidlertid ikke alltid å være bekmørkt, ettersom temaet har inspirert kunstnere til å være kreative og tenke på nye måter. Selv om ordet apokalypse (som egentlig betyr åpenbaring) forbindes med undergang, finnes det også tolkninger som belyser en verden og menneskehet som reiser seg fra ruinene på en «renset» måte.

I ett rom diskuteres gudenes straff og dommedag som skildret i religionens tegn. Utgangspunktet er dommedag, det vil si skillet mellom himmel og helvete som skulle skje etter at Kristus vendte tilbake til jorden. Vi ser spektakulære malerier som skildrer både monstre og fallende engler. Kristendommen er tydelig fremtredende i motivene, som med tiden skulle bli stadig mer sekulariserte på grunn av fremveksten av alternative og spirituelle bevegelser.

Inne i dette rommet kan vi se eldre grafiske blad, daterte til 1400–1600-tallet. Disse oppleves til tonene av komponisten Anna von Hausswolds lysverk Depths, som bidrar til en mystisk atmosfære. Verket er laget ved hjelp av teknikker som tresnitt, kobberstikk og etsning. På denne tiden var undergangen assosiert med historier fra Bibelen, gresk mytologi og memento mori- eller vanitasmotiver (symbolske temaer for døden). De svart-hvite bladene viser for eksempel dødsdanser med djevelen og blant annet opp-ned timeglass, latinske uttrykk og ulike tolkninger av helvete.

Men det finnes vel også virkelige katastrofer? På 1700-tallet ble ruinene av byen Pompeii oppdaget, som ble begravd under vulkanutbruddet i år 79 e.Kr. I det siste rommet ser vi blant annet romantikkens (1800-tallet) malerier av virkelige katastrofer, hvor blant annet verk som reflekterer Pompeii og Herculaneum får ta plass.

Rommet vi til slutt ender i skildrer også et mer moderne syn på katastrofer og apokalypse. I tillegg til rene malerier, kan vi i dag se at romantikkens dramatiske billedspråk har påvirket film, TV-serier og dataspill. Ruiner, dommedagskrefter og samfunnsendringer der vi må tilbake til start. Men under romantikken ble det lille mennesket først og fremst stilt opp mot naturkreftene. I dag kan noen av de moderne verkene antyde at vi ser det stikk motsatte – det er mennesket som er trusselen mot naturen.

Utstillingen Apokalyps. Från yttersta domen till klimathot pågår fra 22. februar 2025 til 18. januar 2026 på Göteborgs konstmuseum.

Vil du besøke Göteborgs konstmuseum eller lese mer om utstillingene?
Følg lenken her: https://goteborgskonstmuseum.se/