Kunstneren i fokus: Banksy

Få kunstnere er så mystiske som geriljakunstneren Banksy. Hans, i mange tilfeller, enkle kunstverk er provoserende med en seriøs undertone, som dessuten blandes med en dose humor. Her beskriver vi det vi vet om veien fra den kritiske sjablongkunsten som ble oppdaget på en rekke offentlige steder til å bli Oscar-nominert, og om øyeblikket da hans millionverk ble ødelagt midt foran øynene på kjøperen.

Du har sikkert snublet over noen av kunstneren og aktivisten Banksys mange effektfulle kunstverk. Teknikkene hans involverer spraymaling (graffiti) gjennom sjablonger med ofte svarte og hvite resultater, innimellom med en rød aksent. Motivene er slagkraftige – han blander gjerne humor med en kritisk undertone, gjerne antikrig og antikapitalisme. Figurene som males er ofte militær, politi, rotter, soldater, aper, eldre mennesker og barn.

Men hvem er Banksy? Det finnes forbausende lite fakta om nettopp Banksy, siden kunstneren selv har valgt å være anonym og skjule seg bak pseudonymet Banksy. Noe av det vi faktisk vet, er at det er en britisk mann, født på 1970-tallet og som opprinnelig begynte med gatekunst og graffiti. Han mener selv at anonymiteten og mystikken rundt hans persona bare øker «buzzen» i kunstverdenen, og gjør at flere blir interesserte i hva han har å si og skaper.

På 90-tallet spredte kunsten hans seg rundt i de engelske byene Bristol og London, hvor hans store veggmaleri «The Mild Mild West» ble et av de første rent samfunnskritiske verkene. Der ser vi en teddybjørn kaste en molotov-cocktail mot tre politimenn, noe som senere ble sett på som typisk «Banksy» – kunst ut fra absurde situasjoner med tunge undertoner og en slags kritikk mot verden slik den er i dag. Siden da har Banksys sjablongteknikker og malerier også dukket opp på utstillinger – men som oftest på intetanende vegger og murer rundt omkring i store byer.

Etter mange år med graffitimaling, holdt Banksy sin aller første kunstutstilling i London i 2001. Det var en enkel utstilling som lokket drøyt 500 besøkende. Gjennombruddet kom i 2003 med «Turf War». Da kunne nysgjerrige blant annet se det monarkikritiske popkunstverket «Monkey Queen» i form av dronning Elizabeth II malt som en sjimpanse foran det britiske flagget. Nettsiden «Banksy explained» forklarer det som at Banksy mente at Storbritannia «styres av aper».

I årene som fulgte ble Banksy kjent som en ekte spilloppmaker. Han kom seg blant annet inn på kunstmuseet Tate Britain, og plasserte sine egne kritiske kunstverk ved siden av andre malerier. Dette gjentok han i 2004 da han kom seg inn på Louvre i Paris. Der hang han uten videre opp en versjon av Leonardo da Vincis «Mona Lisa», bare at ansiktet i Banksys versjon var erstattet av en stor smiley. Hans geriljaaksjoner gjentok seg deretter på flere kjente museer, og det tok ofte lang tid før de velgjorte og absurde motivene ble oppdaget blant de mange kunstverkene.

Gjennom dokumentaren «Exit through the gift shop», som han selv regisserte, fikk han enda et medium for sin kritiske stemme – film. Dokumentaren, eller en «mockumentary» som enkelte kaller den, ble hyllet over hele verden og til og med nominert til en Oscar for beste dokumentarfilm. Filmen vant likevel ikke den ærefulle prisen, så tapet resulterte selvsagt i et gatemaleri hvor man kan se en liten jente med misfornøyd mine holde en Oscar-statuett.

Banksys mange kreative og provoserende verk

Det virker som det alltid er en budskap i Banksys mange kunstverk. Mange kjenner igjen de forskjellige versjonene av «Balloon Girl» som finnes, hvor en liten jente strekker seg etter en hjerteformet ballong som flyr sin vei. Et annet er «Flower Thrower», hvor den maskerte aktivisten får sitt potensielle våpen byttet ut med en blomsterbukett. Et tredje er gatekunstverket «Kissing Coppers», hvor to politimenn kysser hverandre. Verket er strategisk plassert i Brighton, en by som ofte refereres til som nettopp «LGBTQ+-hovedstaden» i Storbritannia.

Banksy har også «omarbeidet» forskjellige kjente verk, og dermed lagt til sin egen kritiske undertone. Han har blant annet tolket Claude Monets «Vannliljer» ved å legge til trafikkjegler og handlevogner som ligger og flyter i den vakre dammen. Dette tolkes å være hans rett til å rette negativ kritikk mot forurensning, overforbruk og kapitalisme. Han kaller rett og slett verket, litt humoristisk, «Show Me the Monet».

Et omtalt Banksy-påfunn var da en variant av «Balloon Girl» skulle selges på auksjonsfirmaet Sotheby’s i London i 2018 for 13 millioner kroner. Det kontroversielle var egentlig ikke bildet i seg selv, men det som skjedde idet budet ble klubbet igjennom og bildet skulle bytte eier. Bildet gled ned gjennom en makuleringsmaskin og ble dermed delvis ødelagt. Medieoppslagene etter denne «spøken» gikk verden rundt, og verkets verdi ble sagt å øke til minst det dobbelte. Bildets nye navn ble ganske enkelt «Love is in the bin» etter dette, og ble solgt for rundt 215 millioner kroner i 2021. Banksy uttalte at ideen var at hele verket skulle makuleres, med begrunnelsen, oversatt så godt som mulig, «Å ødelegge noe er også et kreativt innfall».

Banksy skaper fortsatt for fullt, og hvem vet hvilken vegg som får besøk av sprayflasken hans neste gang. I mange tilfeller blir verkene hans malt over og vasket bort, men det virker likevel som om Banksy alltid får det siste ordet. Selv om vi kanskje aldri får vite hvem Banksy egentlig er – eller om det er som et rykte påstår, et helt kollektiv – er det åpenbart at Banksy har gjort et solid, og viktig, avtrykk i moderne kunsthistorie.

Vil du se mer av Banksys kunst? Besøk den offisielle Instagram-kontoen @Banksy.