Kunstneren i fokus: Lina Burman

Hvis du har besøkt en workshop i Kreatima Stockholm kan du ha støtt på akvarell- og eggoljetemperakunstneren Lina Burmans vakre kunstverk. Hun er kunstneren som har samlet både inspirasjon og erfaring fra et liv i Mexico, men som nå nyter å være tilbake til røttene – herlige Sverige. Her forteller hun om sin spesielle forbindelse til naturen, hvordan tremotivene kommer til live samt forklarer hvorfor kunsten må ha plass i dagens samfunn.

Kunstneren Lina Burman er født og oppvokst i Umeå, men har likevel forbindelser til fine Innansjön, like utenfor tettstedet Burträsk i Sverige. Der har familien hennes en gård som har tilhørt slekten siden 1600-tallet. I oppveksten tilbragte Lina mange somre ved sjøen og gården – som hun i dag identifiserer som noe som la grunnlaget for hennes fremtidige virke. Ved innsjøen plantet nemlig hennes farmors far, som var lærer, bjørker sammen med elevene sine. Dette er i dag Europas lengste bjørkeallé, og trærne kan på mange måter symbolisere Linas blivende kunstnerkall. Hvor hun enn bodde ble bjørkene og de mange trærne stadig nærværende i Linas malerier, og ble et symbol for hjemlengsel, røtter og nærhet.

Som ung hadde Lina bokstavelig talt mye kunst rundt seg. Faren var kunstinteressert og lot innimellom en kunstnervenn bruke stuen som atelier. På veggene hjemme hang det all slags kunst, og disse kreative og bilderike omgivelsene har betydd mye for Lina. Moren oppmuntret også Lina til å skape med tusjer og alle mulige malerier med vannfarger – og ønsket seg alltid en tegning i bursdagsgave.

Det er derfor ikke spesielt merkelig at Lina penset inn på kunstnersporet. I 18-årsalderen gikk hun på kunstlinjen på en folkehøyskole, og der og da ble tanken om å faktisk bli kunstner født. Ulike omstendigheter i livet bragte Lina over Atlanteren til Mexico City. Der gikk hun på kunsthøyskolen og stiftet etterhvert familie og en fast tilværelse. Hun tok også kokkeutdannelse for å sikre seg i tilfelle hun ikke kunne leve av kunsten.

Lina flyttet tilbake til vakre Sverige for ti år siden, og har i dag atelier i en ombygget gammel lastepram. Den er selvfølgelig plassert nær både vann og skog – der hun føler seg mest som hjemme. Hun maler på fulltid og åpner gjerne atelieret for å stille ut maleriene sine. Da får hun ofte besøk av nysgjerrige turister, som området er fullt av i sommerhalvåret. I tillegg til malerier lager hun også smykker i jern og sølv samt armbånd i tinntråd.

Linas valg av farger og motiv

Lina jobber gjerne med akvarellmaling og eggoljetempera. Siden begge teknikkene er vannbaserte og i tillegg ligner i pigmentene, gir de magiske resultater på lerretet. Til tempera velger hun et temperagrundert lerret. Det er sugende og gjør dermed at pigmentene får flyte fritt.

Til akvarellmaling velger hun gjerne å jobbe med pigment av kunstnerkvalitet, for eksempel Schmincke eller Sennelier. Skal hun bruke ferdig akvarellmaling, velger hun i tuber fra Winsor & Newton istedenfor. Også når det kommer til akvarellpapir er utvalget viktig. Her foretrekker hun Arches eller Saunders 300 g. Tilbehør og verktøy er også nøye utvalgt. Hun sørger alltid for å ha brede syntetiske fordrivere og akvarellpensler tilgjengelige, som kan holde mye vann og har fin spiss.

Når hun maler store motiver, blir motivene ofte vakre trær eller bølgende vann. For henne er trær sjelfulle – hvert tre er unikt. I Mexico bodde hun i nærheten av en eukalyptusskog hvor hun ofte gikk tur med hunden. Også i Sverige samler hun inspirasjon på turer i skogen. Innimellom tar hun bilder, men maler som regel det hun finner inni seg selv; trær eller vann fra hukommelsen. Lina liker også å male etter en levende modell. Det er noe spennende med nærværet og energien som oppstår i tidsbegrensningen, mennesket og rommet.

Vann er et annet favorittmotiv. Hun syns nemlig de mange refleksjonene og koblingene til det underbevisste er åpenbare. Hun maler også gjerne hester; å sitte i hestehagen og male hestecroquis er en tilbakevendende sommerglede for Lina. Innimellom maler hun også av gamle fotografier av barna som små – som en slags terapi og lengsel etter en svunnen og kjærlig tid. Som mange andre kunstnere blir det også en del selvportretter.

«Man har jo alltid seg selv (å male)» – et av Linas mange motiver, selvportrettet.

Når ideen er på plass, uansett om den er fra et minne, fotografi eller levende modell, begynner Lina å finne frem fargenyansene. Hvis hun skal male med eggoljetempera blander hun helst pigmentene rett på lerretet, for eksempel ved å kombinere gult og blått for å få en grønn farge. Hun legger lerretet på gulvet. Deretter bruker hun en bred fordriver for å stryke frem abstrakte motiver og se hvor motivet tar henne. Av og til er det klart hva det skal bli, andre ganger ikke. Lina beskriver hele maleprosessen som noe som dreier seg mot kontroll, og at det innimellom føles som å legge puslespill.

For et par år siden kontaktet daværende butikksjef på Kreatima Stockholm Lina for å spørre om hun ville holde en workshop i butikken. I Stockholm-butikken er det nemlig en oppslagstavle hvor aspirerende kunstnere og andre kreative kan markedsføre kunsten sin – og der ble Lina oppdaget. Siden den gang har Lina holdt i flere kreative workshops, og også jobbet deltid i butikken. Kunsten hennes har også vært tilgjengelig for besøkende via en pop-up-utstilling og i butikkvinduet.

I dag er kunst utrolig viktig, spesielt når samfunnet blir stadig mer segregert og polarisert, mener Lina. Hun beskriver kunst som et felles rom hvor vi kan uttrykke vårt unike språk og identitet. Kunst og kreativitet må rett og slett bli viktigere og viktigere i en verden som står overfor materialisme, miljøødeleggelser og et generelt kaotisk samfunn.

Til slutt vil Lina sende med noen tips på veien til de som kanskje akkurat nå sliter med å uttrykke kreativiteten sin. Gi det litt tid, energi og finn energien i det innerste. Gjør dine ting uten å sammenligne med alle andre. Da blir det gøy – og det er det viktigste!