Handlekurv

Intervjuer og rapporter

03 okt 2025

Kunstneren i fokus: Andreas Henning

Med begivenhetsrike akvareller som minner om en annen tid, er det ikke rart at Andreas Hennings akvareller vekker oppsikt. Han er kunstneren som knapt synes det å male er spesielt meditativt og avslappende, men som likevel elsker problemløsningen som oppstår. Han deler tips og anbefalinger med oss om hvordan man lykkes med akvareller – og hva man skal gjøre hvis alt mot formodning går skeis.

Under Vårsalongen 2025 fanget Andreas Hennings makeløse akvareller både blikket og interessen vår. Hva var egentlig inspirasjonen og motivasjonen bak disse episke verkene? Maleriene resulterte i et av Kreatimas stipender med følgende begrunnelse: «Fargesprakende og fengslende malerier som bringer en til en annen tid. Bare ved å se på maleriene pirrer Andreas' akvarellverk fantasien til å se og tenke ut en hel historie.» Og visst er de noe helt spesielt?

Andreas forteller oss at veien hans til malerkunsten faktisk er en ganske morsom historie. Etter å ha studert i Hongkong beskriver han at han følte seg for gammel til å sette seg ned og spille dataspill igjen. I stedet plukket han opp maling og pensel og fant et utløp for kreativiteten sin. Som en del av utdannelsen hadde han et kort opphold på en kunstskole i Barcelona, noe som ga ham mersmak på det herlige kunstnerlivet. Men han innså også at det å leve i denne ansvarsfrie tilværelsen med likesinnede kreative sjeler kan være en utfordring. For uansett hvordan man ser på det, er det regninger som må betales.

I dag jobber Andreas som ingeniør, og på dagtid designer han deler i plast og stål. Malingen er en bijobb han gjerne vil vie enda mer tid til. En ide å dele atelier med andre kunstnere. Han drømmer om å kanskje trappe ned til fire arbeidsdager i uken i fremtiden, slik at han kan bruke resten av tiden på maling.

Han anser sitt kreative virke som en form for selvrealisering. Men han legger også til at malekunsten hans «neppe er en meditativ prosess», ettersom små feilsteg kan ødelegge hele akvarellen. Han nyter imidlertid problemløsningen som oppstår når et maleri er laget, for når han først føler seg fornøyd med det han har oppnådd, kan dette være både utviklende og givende. Det handler rett og slett om å finne de riktige justeringene for å oppnå balanse i verket.

 

«Små endringer kan gjøre stor forskjell for hvordan øyet beveger seg gjennom et maleri.
Det er interessant å prøve å løse dette puslespillet.»

– Andreas’ prosess fra start til mål.

Inspirasjon fra mytologi, historie – og hester

Andreas' valg av akvarell som medium er et strategisk valg. Dels mener han at den er utmerket for varierende grad av abstrakte elementer, hvor han gjerne benytter seg av en sprayflaske. Malingen kan også renne, pigmentblandinger kan sette seg og deretter tørke uforutsigbart. Dessuten, legger han til, er det en rent praktisk teknikk. Malingen er i utgangspunktet klebe- og luktfri, farger kan reddes og enkelt bringes til live med litt vann. Som om ikke dette var nok, er akvarellpapir mindre enn store lerret, noe som betyr at Andreas faktisk kan oppbevare verkene sine i en skuff under sengen.

I starten jobbet han mye med favorittfargene brunt og gult, men etter press har han utvidet paletten en smule. Den kreative prosessen fra start til slutt er relativt enkel – han tenker ut et motiv basert på tanker, inspirasjon fra et bilde eller en scene. Så lager han små skisser eller tegner rett på akvarellpapir. Han begynner ofte klassisk med å male himmel eller bakgrunn, og beveger seg deretter mot mørkere partier og detaljarbeid. Fra lyset – inn i mørket.

Han finner mye inspirasjon i voldsforherligende populærkultur, noe han sier han «kastet bort en betydelig del av oppveksten sin på». Han liker når et verk forteller en historie, så han blander vanligvis inn dyr og figurer for en mer illustrerende følelse. Han foretrekker historiske og mytologiske innfall som hinter til en annen tid. Han mener også at hester er takknemlige å male, fordi det er mye fin bevegelse i hale, bein og mane.

I Andreas’ verk kan vi også se påvirkninger fra antikkens historie, noe han gjerne romantiserer basert på drømmen om en enklere verden. Han er også sjarmert av gamle relieffer, palasser og japanske tresnitt. Han drømmer om en dag å eie et småbruk som er fritt for stress, men fylt med svarttrostsang.

 

«Det er synd at renessansemalerier som kavaleriangrep og heltedåder har gått av moten.
Jeg vil gjerne slå et slag for det klassiske og romantiserende»

– Andreas’ inspirasjonskilder.

Andreas identifiserer seg generelt som «en bakstrever når det gjelder kunsttrender». Et besøk på et museum for moderne kunst resulterer i de fleste tilfeller i dårlig humør. Han er generelt uinteressert i moderne kunst og kreftene bak den. I denne sammenhengen nevner han fremveksten av generativ KI-kunst, som han til og med beskriver som «deprimerende»: Han håper imidlertid at kunst skapt av mennesker i fremtiden vil få en spesiell status på samme måte som håndlaget fikk etter at masseproduksjonen startet opp.

I stedet liker Andreas å fremheve kunstnere som har inspirert ham underveis. Blant annet liker han den russiske kunstneren Alexander Votsmush; et av Andreas' forbilder som malte talentfullt og fantasirikt. Han mener at i kombinasjon med Rembrandts eller Lerins øye for lyssetting, er dette hans høyeste kunstneriske drøm. Han nevner også Claude Buckles lek med lys og Alfons Muchas episke verk som ekte mesterverk. Men Andreas' favorittmaleri gjennom tidene er nok «Sadko in the underwater kingdom» av kunstneren Ilja Repin.

Hvis du er nysgjerrig på å male akvarell, langt fra KI-bølgen, har Andreas tips å gi. Hvis du er nybegynner innen akvarellmaling, bør du hoppe over de dyre materialene, for det du hovedsakelig trenger er øvelse, øvelse og øvelse. Selv trappet han gradvis opp kvaliteten på papiret, og i dag foretrekker han – i motsetning til den grovere trenden – glatt papir med moderat tekstur. Han anbefaler også å gjenta det samme motivet, selv om det «går skeis» første gang. Det er alltid noe å lære og reflektere over, så gi det tid og ikke gi opp.

Når det gjelder materialer, vil han også påpeke at papiret er skjørt, så det er best å jobbe veldig forsiktig. Han nevner også sin kjære sprayflaske; et uunnværlig og allsidig tilbehør. Med denne i hånden kan du væte papiret uten fare for å ‘føyse’ rundt maling, skape konturer og overganger samt teksturer i halvtørket maling.

 

«Det er fullt mulig å gjøre flotte ting med enkel maling på kopipapir»
– Andreas om hvordan man begynner å male akvarell.

Man kommer med andre ord langt med enkle midler!

Lyst til å se mer av Andreas’ spennende kunst? Besøk nettsiden hans https://www.andreashenning.se/.