Kunstneren i fokus: Akvarellkemisten

Hvordan kombinerer man vitenskap med kreativ virksomhet? For Alexandra Walsh, Akvarellkemisten, har forkjærligheten for begge områder eksistert siden barndommen. Hjertet hennes har alltid banket for å male og tegne, men det var hennes andre store interesse som trakk henne mot å studere kjemi. Under doktorgradsstudiet, da ambisjonen var å bli professor i kjemi, oppdaget hun at hun, til tross for sin store lidenskap for vitenskap, ikke var helt fornøyd med veivalget. I stedet begynte hun å lure på om kunsten likevel var hennes kall – og grep igjen både penselen og pennen.

Siden 2021 har Alexandra dermed valgt veien å jobbe fulltid som kunstner, men også som kunstpedagog. Undervisning og å lære bort kalte rett og slett på henne, og under en vitenskapelig ekspedisjon på isbryteren Oden med kurs for Nordpolen, ble hun noen ganger så lei at hun begynte å holde tegnekurs for mannskapet og andre forskere. Her ble det sådd et frø om at hun faktisk også hadde talent for å undervise i nettopp kunst.

Så snart innsikten, kombinert med opplæring i pedagogikk, kom til henne, startet en ny reise; å arrangere workshops og kurs som akvarellpedagog. Hun har blant annet holdt kurs og foredrag hos aktører som Nordiska Akvarellmuséet, Gerlesborgsskolan og for kunstforeninger som Nordiska Akvarellsällskapet. Undervisning er en av favorittsyslene hennes og gjennom nettsiden sin tilbyr hun blant annet ulike typer akvarellkurs.

I tillegg til dette forsker hun gladelig videre innen kurs som omhandler akvarellmaling, hvor hun for tiden fordyper seg i akvarellteknikker og miljøvennlig resirkulering av akvarell. Hun ser på seg selv som en «evig student» som aldri får nok av å studere – det er rett og slett uendelig mye å lære om kunsthistorie, filosofi og kunstvitenskap. Med sin opparbeidede kunnskap har hun i dag klart å kombinere og skape et yrke der hun får det beste fra alle verdener – vitenskap, kunst og pedagogikk.

I flere år var Alexandra lærling under kunstneren Yusuke Nagano. Han er også en akvarellkunstner som har stilt ut vakre malerier der han har skildret Gøteborg sett gjennom sine øyne. Alexandra føler at hun har lært mye viktig av Yusuke, hvor et av de viktigste poengene er at kunstnerskap stort sett ikke handler om et gudsendt talent, men faktisk består av hardt arbeid og gå på-vilje. Dette ga henne håp – for hvis hun kunne motivere seg selv til å gjøre jobben, kunne hun også ta kunsten sin til nye høyder.

« Takket være Yusuke-sans veiledning, ble jeg også en bedre observatør; jeg lærte å se ting rundt meg som tidligere hadde vært usynlige »
– Alexandra om tiden som lærling.

Alexandra har lenge hatt en stor forkjærlighet for blekk og å tegne frem kunstverkene sine. Men under studiene dukket akvarell opp som en ny favoritt da dens mange spennende egenskaper vekket hennes interesse. Spørsmålene vekket oppmerksomheten – hvordan maler man, hva er akvarellens historie og fremfor alt; hvordan fungerer den rent kjemisk?

Mange tror kanskje at kunst og vitenskap nærmest er motsetninger. For Alexandra er imidlertid disse to feltene tett forbundet og deler mange likheter – de handler både om menneskets kunnskapstørst og et ønske om å prøve å forstå seg selv, men også hvordan verden fungerer. Dermed begynte hun å male av samme grunn som hun begynte i vitenskapen – i et forsøk på å forstå hvorfor. På denne måten kan disse to verdenene gi henne verktøyene hun trenger for å lære mer om verden og hennes forhold til den på en nysgjerrig måte.

Konkret var hun interessert i hvordan vann og pigment ikke er passive komponenter, men kan sees på som aktive krefter i den kreative prosessen. Hun beskriver det selv på en poetisk måte; teksturen til pigmentene og vannets bevegelse samhandler med naturlovene, noe som fører til at hun grubler over materialets egne intensjoner. Samlet sett blir det en påminnelse om hvordan disse kreftene er tett sammenvevd i et større nettverk av relasjoner der både mennesker og ikke-mennesker deltar aktivt i å skape den virkeligheten vi alle opplever.

Alexandra filosoferer mye over hvordan verden og samfunnet ser ut, spesielt i forhold til kultur. Hun trekker frem klimakrisen som et tema hun ser i økende grad også innenfor kunstneriske sammenhenger; en økt bekymring for klimakrisen vi kommer til å møte – og allerede har møtt. Hun mener at i stedet for å male de rent visuelle aspektene, som smeltende isbreer, bør kunstnere også se etter de mer komplekse og unnvikende dimensjonene. Kanskje vi rett og slett burde diskutere og stille spørsmål ved det menneskesentrerte synet på verden og lete etter andre perspektiver. Dette er selvsagt en stor utfordring, men hun legger til at det passer de av oss som ønsker å utfordre vårt natursyn gjennom kunst.

« Jeg er tvunget til å innse at det å skape ikke bare er min handling – men en interaksjon mellom meg og materialene jeg bruker »
– Alexandra om hvordan hun gjorde akvarell til sin egen.

Fra blankt papir til malte trær

Selv om hun ser på tremotiver som en klisjé i akvarellkunsten, kunne hun ikke la være å la trærne ta plass i kunsten hennes i form av halvabstrakte verk. Hun elsker å realisere alle typer trær; i form av tett skog, i åpent landskap eller bare som de er. Enkelt sagt er naturen en uendelig kilde til inspirasjon, som dermed representerer hennes aldri slukkede kunnskapstørst. Et par trær er én ting, men hvis det er for mange trær, gjenspeiler det også hvordan det vil sløre vår sikt og virkelighetsoppfatning. Arbeidene hennes henter inspirasjon fra ulike abstrakte kunstbevegelser, men også fra japansk kunst og estetikk.

Alexandras prosess fra start til mål bestemmes i stor grad av hva hun faktisk har tenkt å male. For eksempel, hvis hun tar utgangspunkt i realisme, starter hun ofte med en lett skisse som hun deretter overfører til akvarellpapir, og begynner deretter å male. Hun maler i sjikt, lag-på-lag, og avslutter ofte med teknikker med tørr pensel. Det finnes vitterlig ofte en idé, men hun liker å jobbe eksperimentelt og se arbeidet vokse frem rent intuitivt.

Materialmessig velger hun mye etter hvilken teknikk hun bruker for dagen. De siste årene har hun imidlertid funnet en skikkelig favoritt i den svarte akvarellmalingen Lunar Black fra Daniel Smith. Hun legger med glimt i øyet til at det er en så viktig del av hennes kreative prosess at hun sikkert er en av de medvirkende årsakene til at malingen gjentatte ganger blir utsolgt i butikkene.

Hvis du vil se mer av Akvarellkemistens kunst, kan du besøke nettsiden hennes eller sjekke ut Instagram under kontoen @akvarellkemisten.