Kunstneren i fokus: Emma Moring

Millimetertynne linjer med nådeløs tusj. Emma Morings detaljerte illustrasjoner er laget med så stor presisjon at du mer enn gjerne lener deg nærmere for å tenke over hvordan det egentlig har gått til. Våren 2025 ble hun tildelt et av Kreatimas stipender og selv oppsummerer hun sin kunstneriske stil enkelt med ordene linjer, form og lys.

Emma jobber primært med fineliners, gjerne fra Sakura Pigma Micron og på papir fra Hahnemühle Bristol. Hun velger teknikker som skravering, som hun av og til kombinerer med krysskravering (såkalt crosshatching). Generelt sett prøver hun å være konservativ med hvilke retninger hun trekker linjer til og fra. Hun holder seg vanligvis til fire retninger; vertikal, horisontal og 45-graders vinkler i hver retning.

Tegning har alltid vært til stede, men Emmas beslutning om å ta fatt på profesjonelle tegninger var, tro det eller ei, ikke alltid en selvfølge. Til tross for mange tegneøkter i barndommen, rant det etterhvert ut i sanden da hun tenkte at «andre sannsynligvis var bedre (enn henne)». I stedet falt interessen på fotografi og film. I tenårene fant hun imidlertid veien tilbake til tegning, da i form av moderne digitale illustrasjoner. Hun utdannet seg i det grunnleggende innen illustrasjon – noe hun ser på som svært nyttig både i digital kreativitet så vel som tradisjonelt på papir.

Et par år senere kjøpte hun tilfeldigvis et sett med tynne fineliners for å «lage kjappe skisser på ferie i sommerhuset». Lite visste hun den gangen at dette ville bli starten på et personlig og kreativt kunstnerisk uttrykk. Over tid utviklet hun både teknikk og finesse. Hun hadde rett og slett falt ned i et såkalt «pen and ink*»-hull – der hun (med glede) fortsatt sitter fast i dag.

«En vakker by, med både gammelt og nytt, omgitt av vann. Kan det bli bedre?»
– Emma om favorittmotivet sitt: Stockholm.

En illustrasjon ser dagens lys

I Emmas illustrasjoner kan man se realistiske silhuetter og miljøer fra hjembyen hennes, Stockholm. Fotografering er en stor interesse og hobby, og hennes egne fotografier er ofte grunnlaget for resultatene hun oppnår. Fra fotosesjonene sine har hun også funnet sin kjærlighet for svart-hvitt – hvis man klarer å holde det enkelt, kan det også være ekstremt effektivt.

Utgangspunktet er ofte et fotografi, gjerne hennes eget, nytt eller gammelt. Motivet skal ha spennende former, skygger og kontraster. Deretter deler hun fotografiet inn i forskjellige valører (4–5 stykker) for å «forenkle» motivet hun jobber med. Det er viktig å alltid huske at jo flere lag med linjer, desto mørkere blir resultatet.

Emma skisserer vanligvis motivet sitt på papir med blyant. Skissen blir et godt grunnlag som gradvis blir mer og mer detaljert. Så tar hun frem finelinerne sine og begynner det nitide arbeidet med å fylle ut linjene. Hennes råd er å starte med forgrunnen og deretter jobbe seg bakover inn i bildet, men hun legger også til at hun «ikke alltid følger sine egne råd».

Hun beskriver hvordan hun liker puslespillet som oppstår ved å male mimetisk (imiterende). Hun vrir og vender på hvordan hun kan skildre og bringe verkene sine til live – selv om hun har valgt det hun kaller et ganske restriktivt medium. Blant sine største inspirasjonskilder nevner hun Franklin Booth som «den uoppnåelige mesteren», i tillegg til tegneserieskapere som Bernie Wrightson og etsninger laget av Gustave Doré.

«Alt tar tid, og det kan gå uker mellom tegneøktene. Men de blir alltid ferdige til slutt» – Emmas prosess fra start til slutt.

På noen måter mener hun at det hun gjør er det stikk motsatte av det som er populært. I dag er følelsen at ting skal gå fort, være fargerike og helst litt abstrakte. Men Emma har også kommet til den konklusjonen at tegning er noe hun gjør fordi hun har lyst, og når hun har både tid og lyst. Alt annet er bare «en morsom bonus».

Parallelt med å tegne parallelle linjer, utdanner Emma seg til lærer i visuelle og mediefag samt engelsk. Hun har også gradvis tråkket utenfor sin «comfort zone» og prøver seg på å male med akrylmaling. Hun beskriver det som et «fint avbrekk» fra den vanlige tegningen, og på denne måten kan hun leke med farger og former på en friere måte.

I tillegg til å bevege seg utenfor komfortsonen sin når det gjelder mediet, trer hun også utenfor det trygge kartet. Akkurat nå jobber hun med et verk som skildrer koselige Nyhavn i København. Hun fikk ideen under en fotoreise i 2023, og nå føler hun at hun er klar til å utfordre seg selv skikkelig. Illustrasjonen er nemlig i A2-størrelse og blir derfor hennes største verk hittil.

«Prøv, og lek!»
– Et av Emmas råd til alle som vil begynne å skape.

VVil du se mer av Emmas detaljerte kunst? Besøk Instagram (@e.moring_art) hennes eller klikk på denne lenken.

* «Pen and ink» er en engelsk samlebetegnelse for kunst laget med tynne tusjer og/eller blekk. Verkene kjennetegnes av sin sterke svart-hvitt-kontrast, ettersom de primært er malt med svarte nyanser på hvitt papir. Takket være kontrastene kan kunstneren utnytte dette til å skape dybde, illusjoner og skygger. Det finnes mange teknikker innen dette området, som skravering/streking (tynne linjer), krysskravering/krysstreking (kryssede linjer), stipling (prikker) og frie/tilfeldige linjer.