Produktet er nå i handlekurven
05 okt 2022
Serietegning er en type visuell fortelling hvor det ikke er noe rett eller feil. Du kan utvikle din egen personlige tegne- og fortellerstil ut fra dine interesser og forutsetninger. Det viktige er at du som skaper kan formidle poengene eller historien gjennom bilder og tekst.
Å tegne serier handler ofte om å skape en karikatur rundt en hendelse eller person hvor man forsterker ulike trekk eller adferd. Serien ligger mellom litteraturen og bildekunsten ved å skape en kombinasjon av begge. Det finnes forskjellige tegnestiler, og her går vi gjennom de vanligste.
Manga
Manga er det japanske ordet for tegneserier. Utenfor Japan brukes ordet oftest for å betegne den japanske tegnestilen som kjennetegnes av store øyne og liten nese, munn og hake. Innimellom brukes uttrykket også for å beskrive alle typer av japanske serier, uansett tegnestil. Egentlig er manga ingen egen sjanger, men et begrep.
Anime
Anime brukes av og til litt feilaktig om japansk serietegning. Egentlig er det et japansk ord som beskriver all animasjonsfilm. Utenfor Japan brukes anime for å beskrive japansk tegnefilm.
Realistisk
Den realistiske tegnestilen kjennetegnes av at tegneren bruker virkelighetstro proporsjoner og korrekt anatomi.
Humoristisk
I en humoristisk tegnestil får karakterene ofte overdrevne trekk som er mer karikaturlignende, og som derfor gir en lattervekkende effekt. Brukes ofte i politisk og sosial satire.
Den rene linje
«Den rene linje» er en betegnelse på den rene tegnestilen som har vært typisk for mange belgiske og franske serietegnere. Hergés serie Tintin er framfor alt et eksempel på denne stilen. Stilen kjennetegnes av rene og tynne linjer, ingen eller veldig få skygger, ingen skravering og lettlest bilde- og sidelayout som er til for å fremheve historien. Dagens tegnere bruker ofte den rene linjen som ironisk kontrast til en series mørkere tema.
Den atomiske stilen
Undersjanger til Den rene linje hvor tegnerne på 1980-tallet tegnet i en nostalgisk 1950-tallsinspirert retrostil.
Marcinelle-skolen
Marcinelle-skolen regnes som motsatsen til Den rene linje og Brussel-skolen. Selv om stilen åpenbart er påvirket av Hergés rene linje, jobber tegneren mer med ekspressive svarte skygger, bevegelighet og mer dynamiske bildekomposisjoner. Jije anses å være opphavsmannen til Marcinelles, og Journal de Spirou er det tegneseriebladet som forbindes mest med stilen.
Redaksjonell serie
En redaksjonell serie er en seriestripe som inneholder alt fra én til flere ruter. De kan baseres på humor, vitser eller politisk satire.
Tegn din egen serie
Som med alt annet må man øve for å bli flink til å tegne. Her får du våre beste tips for å komme i gang med tegningen.
1. Tegn det du syns er morsomt. Det kan inspirere deg til å finne din egen uttrykksmåte.
2. Se på tegnefilm eller les serier. Prøv å se hvordan andre tegner eller forteller en historie.
3. Ta med deg en liten blokk og en blyant for å skisse ideer og tanker når de dukker opp.
4. Øv på forskjellige tegnestiler, for eksempel kroki, for å kunne lage raske øyeblikkskisser.
5. Tegn av andre serietegnere som har en stil du liker. La det ta tid å finne din egen uttrykksmåte.
6. Ta vare på morsomme setninger, samtaler eller tekst som passer den type serie du vil tegne, og skap din tegning ut fra dem.
Når du fargelegger serien er det fint å bruke tusjer, eller markers, som er laget for serietegning siden de etterlater minimalt med tusjstreker. Du kan velge mellom alkohol- og vannbaserte tusjer.
Copic – alkoholbaserte markers med utbyttbare spisser, twin-tip, med smal penselspiss i den ene enden og skrå meisel / kiselspiss i den andre.
Koi – vannbaserte tusjer med penselspiss fra Pigma.
Panduro colour marker – alkoholbaserte markers med utbyttbare spisser, twin-tip, smal spiss i den ene enden og skrå meisel / kiselspiss eller penselspiss i den andre.
Promarker – alkoholbaserte markers med twin-tip, med smal spiss i den ene enden og meisel / kisel eller penselspiss i den andre enden fra Winsor & Newton.
Tegnetusjer/drawing pens/Fineliner – svarte tusjer til konturer, linjer og skravering. Faber-Castell, Pigma, Uni Pin, Panduro og Copic har alle finelinere som er egnet for serietegning.
Velg med fordel et glatt og mykt papir med gramvekt på over 250 gram for at tusjene ikke skal løse opp eller ødelegge papiret. Se etter papir som er «bleedproof». Da kan du være sikker på at tusjene ikke flyter ut like mye og skaper uønsket fargespredning. Bleedproof gjør også at fargen ikke så lett går gjennom papiret, men det er alltid lurt å legge et beskyttelsespapir under. Kreatima og Panduro colour marker har egne markerblokker som er spesielt egnet for tusjer. Sakura, Promarker, Canson og flere andre merker har også markerblokker som du finner i nettbutikken vår.
Bildemanus
En rask skisse med strekfigurer som setter ideen på papiret. Når du har bearbeidet handlingen og uttrykkene, begynner du å tegne mer detaljert.
Skravering
Parallelle linjer som viser skygge eller dybde i tegningen.
Rute (også kjent som ramme eller panel)
En tegning over sidens layout kan bestå av en eller flere ruter.
Kant/kontur
Er rammen rundt ruten. Noen ganger kan ruten være uten kant.
Renne
Rommet mellom rutene kalles renne.
Nivå
En enkel rekke av ruter.
Splash
En stor helsides illustrasjon som introduserer fortellingen og fanger oppmerksomheten.
Oppslag (eller spread)
Et bilde som strekker seg over to sider (oppslag).
Snakkeboble
Boblen, eller ballongen, inneholder karakterenes dialog. «Halen» viser hvilken karakter som snakker eller tenker (tenkeboble). Kalles også for ord- eller dialogboble.
Følelser
Overdriv følelsene for at leseren lettere skal skjønne hvordan din karakter har det.
Lydeffekter
Lydeffekter formidles i bobler og imiterer lyd.
Markeringer
Bruk markeringer for å antyde bevegelser. Det kan være fartsstreker, noter, zzz eller solstråler.
