Kunstneren i fokus: Edvard Munch

"Min bestemmelse er nu nemlig at blive maler” 

Slik skriver den sekstenårige arkitektstudenten Edvard Munch i sin dagbok i 1880. Og med det velger den unge Munch å forlate Christiania Tekniske Skole, som han begynte på året tidligere.

Bort fra den norske oppveksten på gården Ådalsbruk og ut i verden begir en ung Munch seg for å gjøre sitt kall til virkelighet. Hans første lærer blir Christian Krogh, men Munch deler ikke sitt syn på kunst med ham. I stedet slutter han seg til en gruppe naturalist-kunstnere fra nabolandene. Denne gruppen blir ikke noen langvarig episode i Munch liv og han kommer til å knytte seg til flere i årenes løp.

Når Edvard Munch er 20 år debuterer han som kunstner på Høstutstillingen, og året etter maler han Morgen (også kalt: Pike på sengekanten). Men hans største gjennombrudd blir 1886 (to år etter sin debut) med Det syke barn. Munch skaper i sterke følelser hos kritikerne, noen kaller verket uferdig og slurvete, mens andre løfter ham fram som en av sin generasjons mest interessante kunstnere. Noe kan vi i alle fall være enige om, Edvard Munch har vekket noe til liv i kunstnerverdenen.

En familiehistorie

I et forsøk på å forstå Munchs melankolske og noen ganger rå skildringer av livet, må vi gå tilbake noen år, til hans barndom og oppvekst. Når Edvard bare er fem år blir hans mor syk og dør. Også hans søster dør når Edvard er ung og for å hjelpe familien Munch kommer morens søster Karen Bjølstad og flytter inn i deres leilighet i Kristiania (i dag Oslo). Det sies at det var Karen, selv kunstner, som introduserte unge Edvard for kunsten. Det er også hans egen familie som ser ut til å være gjenstand for flere av hans motiver. Som tidligere nevnt Det syke barn, der figurene som portretteres sies å være inspirerte av søsteren og tanten.

Det ser ut til å være Munchs egen ulykkelige oppvekst som driver ham i hans kunstnervirke. Samtidig preges han av angst og depresjon. Dette vil en dag vise seg tydelig i et av vår tids kanskje mest kjente verk…

Edvard Munch har selv skrevet slik om Skrik: "Jeg gik bortover veien med to venner – solen gik ned – Jeg følte som et pust av vemod - Himmelen ble plutselig blodig rød – Jeg stanset, lænede meg til gjerdet mat til døden – så ut over de flammede skyerne som blod og sværd over den blåsvarte fjord og by – Mine venner gik videre – jeg sto der skjælvende av angst – og følte et uendelig skrik gjennom naturen.”

At dette mytiske maleriet vekker mange følelser hos de som betrakter det er kanskje noe som sier seg selv når man lytter til kunstneren og slik han selv beskriver verkets opprinnelse. Den voksende angsten, samtidig som verket skildrer fangenskapet i sin egen kropp, er noe de fleste av oss nok kan kjenne oss igjen i, på en eller annen måte og det er absolutt en stor del av det som tiltrekker oss med Munchs kunst. I dag virker malingen fortsatt som et uttrykk for angst.

Skrik males i fire versjoner, av disse er ett i privat eie, ett på Nasjonalmuseet i Oslo og to finnes på Munchmuseet. I 2012 blir det solgt på en auksjon for ca. 107 millioner amerikanske dollar og blir dermed et av verdens dyreste kunstverk. Det er også Skrik, sammen med et annet kjent verk, Madonna, som blir stjålet når Munchmuseet ranes i 2006. Senere har begge maleriene blitt levert tilbake til Munchmuseet.

Madonna og livet på Ekely

I overbevisning om at ekteskapet er uforenlig med kunstnervirket, gifter Edvard Munch seg aldri. Hans liv er imidlertid ikke uten forhold og flere av Munchs kvinner har blitt portrettert og vært til inspirasjon for hans arbeider. En av dem er fiolinisten Eva Mudocci som stod modell for litografiet Brosjen, men også et annet av Munch mest kjente verk; Madonna. På samme måte som Skrik er Madonna malt i flere versjoner, blant annet to oljeportretter og to litografier.

Fra ca. 1916 og fram til sin død tilbringer kunstneren det meste av sin tid på gården Ekely i Oslo. I tillegg til kvinneportrettene han maler her, inkludert flere nakenmalerier, finnes det også malerier fra senere i livet som hyller det norske bygdelivet.

Andy Warhol og populærkulturen

For Pop Art-bevegelsens far Andy Warhol er Munch et stort forbilde. Ensomheten i deres kunstneriske virke, psykiske lidelser og innovasjon er noen faktorer som begge kunstnerne har felles, og kanskje er det derfor Warhol føler en så sterk tiltrekning til akkurat Munch og hans verk. Mellom årene 1983 og 1984 produserer Warhol ca. 15 verk der han benytter seg av fotografier av flere av Edvard Munchs kjente verk. Skrik, Madonna og Brosjen, er noen av motivene han setter sitt Warholske preg på.

Men Warhol er ikke den eneste som har tatt Munchs kunst inn i vår tid. I flere filmer og serier har Skrik vært inspirasjon; Scream, Doctor Who og Alene hjemme, for å nevne noen popkulturelle filmer og serier som har referert til verket. Til og med en emoji er laget for å etterligne Skrik.

Når Edvard Munch dør i 1944 i en alder av 80 år har hans liv vært preget av psykiske lidelser og alkoholmisbruk. Men gjennom sin ærlige, avkledde og litt melankolske kunst har han lykkes med å skape en kunstnerarv som mest sannsynlig vil fortsette å inspirere og fascinere oss i generasjoner fremover.